
Lars Noreng i den lengste og for mange den tyngste stigningen i løypa fra før 2 km og til Liansvingen

Camilla Opstad Arnesen ser ut til å løpe lekende lett her, mens Tom Kristoffersen i midten sliter mer. Bak holder Olav Røyneberg ryggen til Tom, og det gjør han helt til mål.

Den unge damen som ikke ville være med på bilde klarer ikke helt å unngå øyekontakt med fotografen ?

Her er den unge damen og Helge Rosnes der den grønne , den gule og den røde løypa skiller lag med den blå rett før Gamle Kongevei

Rune Nilsen 20:38 sendte oss denne hyggelige meldingen: Etter en lang sesong er det alltid moro å løpe Torsdagsløpet på lørdag, ikke jobb og tidspress med å rekke løpet ?. Takker for dere som gjør dette mulig ?.

Heftig spurtoppgjør mellom Lars Henning Stang til v. og Henrik Wennersberg Schrøder som ender med tiden 23:07 for begge

Svein Bergerud i et litt annerledes løpsantrekk til ham å være fortalte dette om løpet: - Stod opp med en vond rygg og enda vondere hofte, men man står vel ikke over et Torsdagsløpet uten gyldig grunn? Oppvarmingen var ikke bra, for klarte knapt nok å gå. 2 smertestillende tabletter skulle vel hjelpe på, og det gjorde de. Hadde da ingen planer om å roe ned, så bære eller briste fikk det bli. En noe forsiktig start og etter vel halvveis fikk jeg los på Camilla og Tom K. Fikk blod på tann og midt i Hundebakken var jeg i kapp. Tom måtte slippe der, mens Camilla fulgte lett. Håper alltid å vinne spurten, men selv jeg blir slått der. Samma det bare jeg yter mitt beste. Hadde ingen plager under løpet, så jeg løp for full maskin. Fornøyd med 12:00 på andre halvdel, 3:06 opp grusen og 24:27, men bare i dag.

Tom Kristoffersen fortalte dette om sitt løp: - Var usikker på formen før løpet, for oppvarmingen med Lars og Alex kjentes tung. Jeg fomlet også med å starte klokken da Per startet løpet, og da jeg omsider fikk den i gang var det for sent å bruke den for å sjekke tiden underveis. Klarte å holde ryggen til Camilla fram til Hundebakken, og hun løp akkurat passe oppover den så jeg hang på videre. Så dukket plutselig ut av intet Svein Bergerud opp og ødela hele opplegget mitt da han løp forbi både meg og Camilla. Hun syntes da selvsagt at det var morsommere å henge på vartingen enn en treig sarping. Takk for seg og borte var de etter en stund. Heldigvis hadde jeg Olav Røyneberg rett bak meg, og resten av løpet ble en kamp om å slå ham. Tungt som vanlig opp grusen, og da Per Prøitz ropte "kom igjen" ved passering 5 km trodde jeg det gjaldt å komme under 25:30 siden Bergerud hadde sørget for at jeg ikke ville få en så god tid som det lå an til med Camilla i front. Stor var overraskelsen da jeg ble klokket inn til 24:55. Takk til Camilla som holdt god og jevn fart så lenge jeg klarte å følge, og til Olav som presset bak de siste 2 kilometerne. Og du er tilgitt Svein selv om det var tungt å bli slått av en som løp i «grilldress» ?.