
Lars Noreng 22:53 fortalte dette om løpet: Det så ut til å bli kaldt og kanskje vått, men nok en gang var det strålende forhold. Etter min sedvanlige harde åpning måtte jeg slippe topp 10-gjengen etter 1 km, og løp alene fram til 3 km - da Glenn og Lina kom opp. Før oppløpet hadde jeg også Tom og Svein i ryggen - og vi pushet hverandre helt inn til tider under 23 min - som jeg er godt fornøyd med.

Svein Bergerud er en trofast bidragsyter på kommentarsiden, og hadde dette å si denne gangen: Håper alltid på mange deltagere og på å nå 2000 reg. deltagere i år. Oktober og 11 grader med fine forhold så noe slapt at «kun» 40 deltar. Når det gjelder dagens løp håpet jeg på et nytt 22-løp. Visste at det ville bli vanskelig, men ikke umulig. Det ble kjørt steike hardt fra start og langs gjerdet slet jeg virkelig for å holde følge. Følelsen av å gi opp allerede etter 0,8 km meldte seg. Skjerp deg Bergerud hørte jeg en tenke, om ikke må du leve på kun vann og brød i en uke. 1. km var årets raskeste på 4:18, Liansvingen på tangering av årets beste 10:51 og halvveis 11:30. I dag var jeg ikke til hjelp for noen, men husker at før start sa Alf-Martin at denne gangen skulle han henge seg på til mål. I mål kom ingen mellom Alf-Martin og meg. Er fornøyd med ny «pers for oktober måned» og med sluttiden 22:54. For det kan jeg takke Olufsen, Mevik, Sognlien og Noreng, som alle var til god hjelp. Vel, sånn blir det noen ganger. Hadde Sognlien bak kun en gang, men oppover grusen hadde verken han eller Noreng problemer med å dra ifra. En uvanlig god sesong denne 2018. Tidligere har jeg hatt et løp som har skilt seg ut. I år skiller det kun 15 sek mellom mine 7 beste løp. En sesong nærmest fri for skader, så treningen har vært regelmessig og god. Må mer enn trening til og legger jeg til en stor dose med naturproduktet honning hver dag, så «flyr» man lettere i vei. Torsdagscupen har vært en stor motivasjonsfaktor og topp 6 var målet før sesongen. Ser nå at kun en kollaps vil frata meg 2. plassen etter den suverene Raagaard. 73 år (74 om noen dager) og løper i mål helt uberørt på 23:46, og som tilsvarer en tid på 16-tallet regnet ut ifra Wava-tabellen. Av med hatten for den prestasjonen. «Lei av å løpe på 24-tallet» var hans enkle kommentar rett etter løpet. Bedre kan man ikke få sagt det. Rett og slett «outstanding» ?.

Henrik Lund Raagaard sa etter løpet at han var lei av å løpe på 24-tallet, og i dag hadde han bestemt seg for å komme under. Lettbent og suveren som han er klarte han 23:46 halvannen uke før han fyller 74 år. Henrik hadde med pærer fra egen gård til alle i dag, men han ble ikke høy på pæra etter det suverene løpet sympatisk som han alltid er.

Magne Svandal sendte oss denne kommentaren: 21.41 og fire sekunder forbedring fra forrige uke. 21.30, og kanskje bestetiden fra 2016 på 21.15, bør være innen rekkevidde i år. De første 3 km, på rundt 12.30, gikk ikke noe raskere enn det har gjort i noen løp i det siste. Men derfra til mål holder kreftene litt lenger nå.

Tom Kristoffersen har måttet stå over det meste av trening siste halvannen uke, og var fornøyd med 24:44 i dag. Fikk ved 2 km kontakt med Raagaard etter å ha ligget litt bak fra start, og passerte Liansvingen på 11:22. Raagaard dro etter hvert fra og Tom syntes det ble tungt opp Hundebakken og grusen. 20:20 ut på grusen og da var 24-tallet sikret. Målet om pers under 24 min i år gjelder ennå, og neste gang satses det på det.

Dag Sletner kunne fortelle oss dette om løpet: Blir ikke veldig motivert til å løpe om dagen. Sliter med begge knærne men det ser heldigvis ikke ut til å være store problemer med dem. Når jeg løper så må jeg bare være nøye med isettet av foten og det går bra. Trodde jeg da ?. Ved bunnen av bakken etter 3 km lå jeg så lang jeg var. Sparket i ei rot. Heldigvis ingen skader og kom greit igang igjen. 26.52 er vel ikke noe å rope høyt om, men med den motivasjonen jeg har får jeg se på det som trening ?.