En rekke strålende prestasjoner

Av Lars Noreng

Det har vært en rekke aldeles strålende prestasjoner i Torsdagsløpet i 2021. Noen har handlet om å løpe fort, noen om helt andre ting.

Året startet med pandemi, og Torsdagsløpet kom ikke i gang før langt ut i mai. Og selv da var det store dempere på festen med maks 30 deltakere og nei til alle som ikke var bosatt i Sarpsborg. Det er jo absolutt ikke sånn vi vil ha det.

Frustrerende nok sluttet året med pandemi også. Juleløpet ble også i år tatt fra oss, til fortvilelse for alle som gledet seg til kombinasjonen av løping på isføre og gløgg.

Men mellom mai og jul hadde vi også i 2021 fabelaktige stunder i Kalnesskogen, med gode løp, samhold, morsomme episoder og alt som hører Torsdagsløpet til.

Og vi fikk som sagt oppleve noen strålende prestasjoner.

Nesten under 16 minutter

26. august 2021 løp Trym Tønnesen Torsdagsløpet på 16.06. 16 minutter og seks sekunder, altså. Fire uker senere, løp Benjamin Olsen inn på 16.08. Dermed har 2021 gitt oss det som foreløpig er de to beste tidene i Torsdagsløpet noensinne.

Vi skriver foreløpig, for dette er unge løpere som kan komme til å løpe enda fortere i årene som kommer. Ingen bør bli overrasket om de en gang sprenger 16-grensen i den 5,1 kilometer lange løypa.

For oss som ikke helt skjønner hvordan det går an å løpe så fort, er det bare å gratulere så mye og ønske de to unge herrene alt godt videre i løpekarrieren. Og selv om det vil være andre arenaer det er viktigere for dem å prestere på, ønsker vi dem hjertelig velkommen tilbake til Torsdagsløpet. For Torsdagsløpet skal være for alle, også for særdeles gode løpere.

 

Løpet som familiebegivenhet

29. juli stilte ni deltakere fra storfamilien til Gunnar Hansen (74) i Torsdagsløpet. Han hadde da fått med seg tre barn, to svigerbarn og tre barnebarn.

–  Man håper jo at lysten til å delta i løp skal smitte, og da er det gøy når vi kan gjøre dette alle sammen, slo Gunnar fast etter løpet.

Vi som har prøvd etter beste evne å rekruttere både familiemedlemmer og venner til Torsdagsløpet, stort sett uten hell, kan bare la oss imponere over Gunnars evne til å smitte familiemedlemmer med løpeglede. Og vi kan applaudere hele familiens innsats for å alminneliggjøre, eller skal vi si ufarliggjøre, det å delta i Torsdagsløpet. Vi skulle gjerne hatt flere slike familier.

«Jeg må komme i form først», får vi gjerne høre fra de som ikke synes de kan være med i Torsdagsløpet. Må de være rene før de kan dusje også? Poenget med å delta i Torsdagsløpet er jo nettopp å komme i litt bedre form, uavhengig av hvordan formen er fra før.

 

Gjengangeren Svein

En som aldri ville bruke «dårlig form» som grunn for ikke å delta i Torsdagsløpet er Svein Bergerud. I 2021 deltok han i hvert eneste løp. Det er ingen overraskelse, for Svein har deltatt i hvert eneste torsdagsløp siden det første løpet i 2011. Men prestasjonen er blitt stadig større.

Den er blitt større fordi han kan legge et nytt år til statistikken, men også på grunn av måten Svein jobber seg gjennom løypa på uansett om kroppen spiller på lag eller ikke. Svein med en pers på solide 22.25 løper ikke på de samme tidene som for noen år tilbake. På gode dager er han likevel godt nede på 20-tallet, men på dårlige dager bruker han langt over 30 minutter. Likevel jobber han seg gjennom løypa meter for meter, og sørger da også for å støtte ekstra opp om medløpere han ser i løypa.

11 sesonger uten å stå over et eneste torsdagsløp er en prestasjon som gjør Svein til et forbilde for oss alle.

 

Mye å sette pris på

Per, Tom, Pål og flere gode hjelpere har også i år lagt ned en imponerende dugnadsprestasjon ved å arrangere 31 løp, på tross av pandemiens begrensninger. Jeg drister meg til å si at alle løperne setter stor pris på dem. De møter alltid deltakerne på en vennlig måte, og utstråler ro og trygghet fra start til slutt. Takk!

Så skal vi også sette pris på den gode stemningen før og etter løpene. Heldigvis var det ikke mange løp Årum-beboer Roar Henriksen måtte bli nektet å dukke opp, for vi savnet jo han som kanskje er humørspreder nummer 1. Roar med flere er tidvis så muntre før et løp at man kan undres om de vet hvilken smerte som snart venter ute i løypa.

Det er sikkert også mange andre sterke prestasjoner i årets sesong som undertegnede ikke har fått med seg. For vi vet jo lite om hvilken prestasjon som kan ligge bak det løpet den enkelte gjør, eller for den saks skyld om hvilken prestasjon det kan være bare å være på startstreken den dagen. Akkurat det kan være greit å huske, og derfor alltid prøve å være så støttende som vi klarer overfor hverandre.

Med disse ordene er 2021-sesongen oppsummert fra en løpers ståsted. Nå ser vi fram til 2022, med flere gode opplevelser for flest mulig.